-=-=-=-=-
< De Noordlijst:
Sergeant Petter - It's a Record
Kaizers Orchestra-Evig Pint
Erlend Oye-Unrest
The White Birch - The Star is just a sun
Ephemera - Air
Ralph Myerz and the Jack Herren Band-A Special Album
A-Ha - Live at Vallhall (DVD)
Turbonegro-Scandinavian Leather
The Cato Salsa Experience-The fruit is still fresh
Nils Petter Molvaer-NP3
Sondre Lerche-Faces Down

Heb jij een suggestie voor de Noordlijst? Stuur mij dan een e-mail
Noren horen Links:
Mused Panorama Groove Noorse Bandindex Spot Norwaypost Bergenpuls rockeweb


wnoren horen



wArchief:


-- HOME --



This page is powered by Blogger. Why isn't yours?
wwoensdag, maart 17, 2004


By:larm 2004
Bedre sent enn aldri – jeg debuterte altså i en alder av 26. Jada, by:larm var det første bransjetreff jeg noensinne var med på. Faktisk nøler jeg fortsatt å regne meg med. Det skyldes delvis det faktum at jeg ikke jobber for noe bestemt firma. Dessuten har jeg vansker med å definere meg og mine forsøk på å fremme norsk musikk. Hva er det jeg egentlig gjør? Kan jeg kalle meg for ”journalist” pga. av anmeldelsene og artiklene noen østerrikske blad tok med? Eller burde jeg finne meg heller tilrette innenfor ”promotions”avdelinga, fordi jeg megler litt mellom østerrikske utesteder og norske band?
Iallfall dro jeg til Bergen noen dager før by:larm gikk av stabelen, for å få med meg Sister Sonny-releasekonserten. Hadde for vane enten å havne for sent i kongeriket eller å stikke av gårde for tidlig for å kunne lytte til søstrene. En solid konsert med en dårlig skjult Ai Phoenix-sitat ble det – men ikke mer. Akkurat derfor var det en fin oppvarming for showcase-maratonen som ventet meg de neste dagene.

Det sies at by:larm er den største møteplass for musikkfolk i hele Norden. Det er den vel. Likevel går det ikke helt tydelig fram, hvor veien leder hen for by:larm. Er hovedmålet å dyrke opp nye talenter fra undergrunnen og etablere dem på det norske markedet? Da burde ikke navn som Sondre Lerche og Sgt. Petter stå på showcase-lista. Eller legges det vekt på å skyve hitlistaaktuelle Nordmenn inn i rampelyset internasjonale journalister og festivalarrangører har slått på? Er dette tilfellet burde flere etablerte artister som f.eks. Ai Phoenix eller St. Thomas vært med – til og med utenfor Alarmprisutdelingens rammer.

Seminaropplegget var i store grade litt for spesielt for meg, særlig med hensyn til mine ”definisjonsproblemer”. På den måten fikk jeg iallfall levert enda en grunn til bare å kaste meg ut i showcase-villmarken. De fleste band var .... oookay, flere var faktisk ganske bra og noen skulle jeg gjerne tatt med til noen utesteder i Wien. Klart, at trommehinnen stadig motvilligere ga etter lydbølgene jo lengre by:larm varte. Ikke like enkelt å fortrylle ved slutten av hele arrangementet enn på første dagen - dommen over skingrende stemmebånd nærmer seg nådeløsheten. Klarer et band likevel å fenge og å skille seg ut av lydmengden, forteller det mer enn noe presseskriv fra hvilket som helst plateselskap. Det vitner om særpreg og om at musikerne har skjønt, at et bra liveshow ikke utelukkende er avhengig av musikken. Ikke minst skvulper spillegleden over på publikummet.

The Beautiful People
Kristiansund-kvartetten forretter høymessen i (det mørke) skjæringspunktet av Velvet Underground, Joy Division og Kraftwerk. På scenen agerer gutta rundt frontfiguren Jesus Masoch med en attityde som om de gir blaffen i alt og ingenting hinsides rampen påvirker dem. Samtidig kjennes det gjennomtenkt inntil det minste detalj. Motstand er hensiktsløs – husk navnet! www.thebeautifulpeople.tk

Tuco´s Lounge
Bortsett fra en mini-konsert på platekompaniet (som mest sannsynlig skyldes butikksjefens initiativ) dukket Tuco´s Lounge ikke opp på selveste by:larm-planen. Derimot overbeviste revolverrockerne med en hemmelig konsert i øvingslokalet. Tenk deg Madrugadas Sivert Høyem bak mikro´n av et felles prosjekt av Calexico og Emmerhoff & The Melancholy Babies for å få en anelse om hva Tuco´s Lounge sysler med. Løp og kjøp Mexican Standoff-Ep´n, sjøl om det er en forholdsvis dårlig erstatning for live-atmosfæren. www.tucoslounge.no

Sondre Lerche/Julian Berntzen
Jeg gledet meg særlig på presentasjonen av Julians ”Waffytown”-låter og var selvfølgelig også nysgjerrig på det nye materialet av Sondre Lerche. Men for å være ærlig forlot jeg konsertstedet uten noen inntrykk av selveste framføringen – for trang og tiskehviskende var det på kvarteret for å kunne få med meg de lave, rolige toner. Synd det. Matias Tèllez, som kalles for den nye Sondre Lerche, sjarmerte på platekompaniet. Likevel litt ”overvurdert” av pressen – i den forstand, at det var mer enn nok av store oppslag i bladene. Slik ble det ikke nok plass for like utdypende artikler om Professor Pez (lo-fi maniker/ www.galantrecords.com ), The Indikation (Smittende Retrorock/ http://crea.html.it/sito/NOWSOUND/1.htm ), El Corazon (blander Countryrock med alt mulig – bare lytt til Karma eller I found god in the yellow pages/ www.elcorazon.info ), Orango (retro, II./www.orango.no) eller Frode Fivel (soloprosjekt til låtskriveren av Hello Goodbye/ www.honeymilk.no).

Neste år tar by:larm turen til Stavanger – om det blir et gjensyn med Mayflies og flere av byens musikalske barn (Cloroform, Kaada, Wunderkammer, Thomas Dybdahl, Bronco Busters, Substitutes, Arthur! ...) mon tro? For å være på høyden sjekk www.bylarm.no


posted by olaf at woensdag, maart 17, 2004